Skal du bruke kryssfiner i noen form for konstruksjon, enten stor eller liten, må du vite vekten. For mindre prosjekter som salongbord og bokhyller er det kanskje ikke nødvendig å vite vekten. Du kan teste kryssfineren selv og se om den holder, men sørg for at du sjekker for eventuelle skader som kan være et tegn på svakhet.
Vekt er en avgjørende faktor ved bruk av kryssfiner, spesielt i storskala konstruksjoner. Det dreier seg om faktorer som tetthet og stamveden som brukes til å lage kryssfinerplatene. Alle disse bestemmer styrken og holdbarheten til kryssfiner.
Hovedfaktorer som påvirker vekten av kryssfiner
Type stamved som kryssfinerplatene er hentet fra.
To hovedtyper av trær kuttes til tømmerstokker for produksjon av kryssfinerplater: løvtre og bartre. Hardvedtrær er tyngre enn bartre. For eksempel er kryssfiner laget av mahogni eller eik tyngre enn kryssfiner laget av bjørk. Selv når det er tørket og fuktighetsrørene er tomme, har det tettere treet flere luftrør, noe som øker vekten.
Tettheten til stamveden.
Vekten på kryssfiner avhenger av tettheten til stamveden. Vekten av kryssfiner øker med en økning i tetthet. Hardvedtrær er tettere enn bartre. Men tettheten varierer også mellom bartre og løvtre, da ikke alle trær har samme tetthet uansett om de tilhører samme klassifisering av trær.
Tykkelsen på treplatene.
Disse arkene er kuttet fra tømmertrær, og de kuttes i forskjellige tykkelsesmål. Jo tykkere arkene er, desto mer vekt har arkene, og når de limes, presses og bakes sammen, resulterer det i kraftig kryssfiner. Treplater kuttes hovedsakelig i -tommers, -tommers, -tommers, -tommers og 1-tommers ark.
Imidlertid kan du finne kryssfiner med tykke plater lettere enn kryssfiner med tynnere plater. Dette er fordi stamtretypen og den tunge med tynnere plater har høyere tetthet enn den lettere kryssfiner med tykkere plater som har lav tetthet.
Antall ark som brukes til å lage kryssfiner.
Det er ingen begrensninger på antall plater som skal brukes til fremstilling av kryssfiner. Men kryssfiner regnes bare som kryssfiner hvis den er laget av mer enn ett ark, så for at det skal kvalifisere til å være kryssfiner, må det ha minimum 2 treplater.
2 treplater er lette uansett type stamved og tykkelse. Vekten øker med økende antall lag, og er de tykkere og tettere vil vekten øke enda mer. Men merk at alle lag i kryssfiner er ensartede, men kan være fra forskjellige stamtrær. Noen produsenter lager kraftig kryssfiner som har mer enn 10 lag med treplater.
Noen produsenter gir kryssfineroverflater hardvedplater, og bruker deretter bartreplater for mellomlagene, noe som øker den generelle styrken og holdbarheten til kryssfineren. Hardtreplater har også et bedre utseende enn bartreplater. Kryssfiner laget av blandet tre er litt tyngre enn myke treplater, men det er lettere enn kryssfiner laget av kun hardvedplater.
Størrelse på kryssfiner
Dette er bare vanlig kjent at en større kryssfinerplate veier mer enn mindre kryssfiner. Kryssfiner lages i forskjellige størrelser rett fra fabrikk. De fleste produsenter har en 4ftx8ft som sin største kryssfinerstørrelse. Den minste størrelsen du kan komme over er 2ftx2ft.
Mengden lim som brukes til å produsere kryssfiner
Dette er en av de mest mindre faktorene som påvirker vekten av kryssfiner. Likevel, hvis arkene har for mye trefiber, vil det brukes mer lim for å lime arkene sammen, i motsetning til plater med mindre trefiber. Trefibrene suger opp limene raskt, og mer vil være nødvendig for å binde arkene fullstendig.
Kryssfinerbehandling
Kryssfinerbehandling innebar påføring av konserveringsmidler på kryssfiner som vil bli utsatt for elementer som solskinn og insektskader. Disse konserveringsmidlene brukes på kryssfiner for å beskytte mot slike elementer. De vil legge litt vekt på kryssfiner avhengig av hvor mye behandling som brukes.
Karakteren av kryssfiner
Kryssfiner produseres i forskjellige kvaliteter, ofte kjent som klassene A, B, C og D.
Hver av disse kryssfinerkvalitetene er forskjellige, og skiller produksjonsprosesser som gjør noen kvaliteter bedre enn de andre.
Karakterene C og D er de laveste karakterene. De har en tendens til å være litt lettere enn høyere karakterer som A og B. disse karakterene er laget for forskjellige bruksområder. Anta at applikasjonen krever sterk og slitesterk kryssfiner. I så fall vil karakteren som brukes være tyngre enn karakteren som brukes i applikasjoner som ikke krever sterk kryssfiner.
